SKREVET AV
Steinerskolen Fredrikstad
No skin det sol e høgste Svealiå
No bli det vår det kjenne e so vel
De søng så tongt kring alle dalasiå
Å synnåvinn han kjem å gjer me sel
No bli det vår det kjenne e so vel
De søng så tongt kring alle dalasiå
Å synnåvinn han kjem å gjer me sel
Når sommar’n kjem da bli det fint e fjellå
Da ska e dit å hør kår bekkjinn søng
Å kliv te topps e brattast berjestellå
Å vea grass å tort å tåberløng
Da ska e dit å hør kår bekkjinn søng
Å kliv te topps e brattast berjestellå
Å vea grass å tort å tåberløng
E kjenne lokt tå gras kring alle haua
Å sola skin å bjøllåin kling så kløkt
Å tjønninn legg så blank der e ska lauva
Me berg ekreng der e kainn sol me trøgt
Å sola skin å bjøllåin kling så kløkt
Å tjønninn legg så blank der e ska lauva
Me berg ekreng der e kainn sol me trøgt
Ådu å du kår sårt å sælt e stoinna
Når sola skin frå kvite høgdå ne
Da væt e vår’n han e kje lenger oinna
At e får levva slik ein somar te
Når sola skin frå kvite høgdå ne
Da væt e vår’n han e kje lenger oinna
At e får levva slik ein somar te
Da væt e vesst at bekkjinn legg å venta
Poinn kalle isa me så sval ein drekk
Når hausten kjem å sistkveldskløva henta
Da ska e takk for sommarn så e fekk
Poinn kalle isa me så sval ein drekk
Når hausten kjem å sistkveldskløva henta
Da ska e takk for sommarn så e fekk