8 – 10 Klasse
8 Klasse: Historiske skikkelser, verdensgeografi og astronomi
13-åringen er inne i puberteten. Den preges gjerne av sterke sympatier og antipatier, følelser og meninger. Under overflaten er det ofte ensomhet og usikkerhet. Forholdet mellom mennesker er et sentralt tema som ungdommene er opptatt av på dette trinnet. Derfor møter de på skolen fremfor alt mennesker i undervisningen. Det er sentrale skikkelser fra middelalderen til nyere tid og fra naturvitenskapens fremvekst. Deres kamp mot gamle autoriteter og dogmer blir et motiv ungdommen kan kjenne seg igjen i. I geografi blir elevene kjent med fjerne land og kulturer, deres samfunn og naturforhold. Astronomi blir innført som et nytt fag, med særlig vekt på solen og månens bevegelser som basis for forståelsen av årstidsvekslinger, tidssoner, flo og fjære og tidsregning. Også stjernebildene og andre himmelfenomener observeres. I fysikken utvikles mekanikk, elektrisitet og magnetisme videre fra 7. klasse. Ungdommer er gjerne opptatt av kropp og helse på dette trinnet, og på skolen møtes dette med læring om de indre organer. Videre introduseres faget skolekjøkken der sunn og næringsrik mat står i fokus. Kjemi innføres som nytt fag, og baserer seg på forvandlingen som viser seg når stoffer forbrennes. Syrer og baser, samt kalkens syklus er også viktige temaer. Det arbeides videre med norsk språk som formuleringsredskap. I matematikken innføres potenser og røtter av 2. grad. Algebra, likninger og geometri øves og videreføres. Biografier og skjønnlitteratur står sentralt i tysk- og engelskundervisningen og grammatikken øves flittig videre. Tegning/maling, håndarbeid, sløyd, kroppsøving og musikk fortsetter videre.
9 Klasse: Historiske omveltninger, økonomi og kjemi
14-åringen befinner seg dypt inne i puberteten. Følelseslivet blir gjerne sterkere og mer sentralt. En egen verden kan oppstå inni og mellom ungdommene, slik at de blir nærmest utilgjengelige for voksne. Det er en stor utfordring for læreren å møte denne utviklingen og vekke interessen for de større sammenhenger i tilværelsen. Det er også viktig å prøve å vekke beundring for mennesker som har levd før og hva de har gjort for menneskehetens utvikling. Fremfor alt må tenkningen styrkes som en motvekt til følelsene. I historie og samfunnslære undervises det i utvalgte kapitler fra verdenshistorien fra 1650 og opp til 1814. Årsakene til den økonomiske utviklingen og konsekvensene for menneskenes levekår tematiseres. Også i fysikk kommer årsakskjeder i fokus med innføring av nye tema, slik som hydro- og aeromekanikk. Menneskets biologi tas opp i sammenheng med fysikk og mekanikk med særlig vekt på skjelettets knokler, vektstangprinsippet og lemmenes bevegelser. I norsk er språket som kunstnerisk uttrykksmiddel sentralt. Dette er det store litteraturåret. Elevene blir kjent med store forfattere og vi leser og samtaler om kjente romaner. Vi starter også med enkel litteraturanalyse. Nynorsk innføres som fag. I matematikken bringes algebraen over til løsning av 2. gradslikninger. Geometrien utvikles til å kunne beregne overflate og volum for ulike former. Engelsk og tysk, tegning/maling, sløyd, gymnastikk og musikk fortsetter videre. Elevene lærer og venner seg også til å anvende digitale medier i tilegnelsen og formidlingen av stoffet
10 Klasse: Politisk utvikling, økologi og kunsthistorie
I 10. klasse kommer den utviklede tankekraft og bedømmelsesevne til utfoldelse. Dette krever næring og utfordringer gjennom oppgaver hvor anvendelse av fornuft og logikk står sentralt. I historie behandles det samme tidsrommet som i 9. klasse, men denne gangen med sterkere vekt på den politiske utviklingen. Idéhistorie blir en viktig del av dette. Samfunnets grunnleggende politiske oppbygging tematiseres i samfunnsfag, der makt og demokrati er sentrale begreper. Også verdenssamfunnets rettssituasjon behandles. I geologi gjennomgås bergartene og i fysikk står dampmaskinen i fokus. I kjemi utvikles læren om næringsstoffene videre, med særlig vekt på fotosyntese, cellulose, gjæring, alkohol og nedbryting. Økologi er en naturlig videreføring i biologien, og faget følges opp med læren om fosterutvikling og fødsel. Kunsthistorie innføres som eget fag, der billedkunsten fra oldtiden og fram til nyere tid studeres og den kunstneriske egenaktiviteten er stor. Litteraturhistorie, med særlig vekt på nordisk litteratur, står i fokus for norskunderviksningen og stilskrivningen videreutvikles med ulike stilarter. Matematikken omfatter nå bl.a. likninger med to ukjente, koordinatsystemet, teknisk tegning, ulike tallsystemer, kombinatorikk og sannsynlighetsregning. Oppøving av digital kompetanse øker i betydning. I engelsk og tysk kommer humoristisk og samfunnskritisk litteratur inn og gjerne også biografier. Praktisk anvendelse av språket i dagligtale er viktig. Sløyd, eurytmi, musikk og kroppsøving fortsetter ut dette klassetrinnet. Elevene oppfordres i alle fag til å vise selvstendighet, uttrykke egne tanker og ideer og behandle de enkelte fagområder med fantasi og allsidighet. 10. klasse avslutter skoleåret med en stor teaterforestilling som vises for skolen og for foreldrene på 10. klassens avslutningsfest.