Tur til Soleggen Fjellstue 

Da vi kom opp til Soleggen etter syv timer på bussen, skinte fjellet i kveldslyset. Det var grønt og vakkert rundt husene. Vi ble innlosjert og fikk deilig middag.

Dagen etter, i godt vær, vandret vi til Lom. Stien slynget seg mellom vier, dvergbjerk og over fuktige myrer. Vi fant ikke multer, men mye blåbær nedover i lia.

Barna gikk trøstig av sted og nøt pausen med stor matpakke, solbærtoddy, kvikklunsj og eple.

I Lom besøkte vi Steinsenteret, handlet edle stener og gikk derfra til Loms gamle stavkirke fra 1100tallet. Det var godt å få busse opp igjen til middag.

Etter alle arbeidsoppgavene, sekkpakking og rominspeksjonen, kjøret vi innover i Bøverdalen for å oppleve kalksteinsgrottene i Domdalen.

Vi vandret gjennom stein og ur og fant en idyllisk plass ved et lite vann der klippene raget over oss. Høyt oppe i fjellsiden skimtet vi huleåpningen til ”Dødsspiralen”, som er 200 m dyp.

Alle barna klatret opp til hulen og de fleste var med ned i dypet, der huleveggene skinte i sølv fra lyktene og mørket var totalt nederst i fjellets indre.

Etterpå var det å grille pinnebrød og marsmellows på bålet.

Den store ildprøven fikk vi torsdag, da Galdhøpiggen skulle bestiges. Dagen opprant med strålende sol og vindstille. Vi måtte kjøre buss opp til Juvasshytta. Der er det ingen planter, kun stein, snø og isbreer. Det er et goldt og dramatisk terreng. Alle ble bundet inn i taulag og vandringen gjennom ura begynte, frem mot Styggbreen. Noen var veldig slitne i begynnelsen, men da mat og sjokolade var fortært ved brefallet, ble alle med over. Barna var kjempetøffe og viste en voldsom utholdenhet. Turen opp på piggen er hard, bratt og lang.

Da de kom ned til brekanten igjen, begynte det å skumre og vi måtte over breen før mørket kom. Klokka var nærmere halv ti da vi satt i bussen og halv elleve da vi vaklet inn på Soleggen til en bedre middag.

Klassen har vist seg som en gruppe sterke og utholdende barn som både Ingrid og jeg er meget stolte av!

Ingrid Gedde – klasselærer